tirsdag 13. desember 2016

Oppgave 7 - Medieinnhold

Velg et visuelt medieprodukt (foto, video) av en av de tre kategoriene: nyheter, underholdning, reklame som har fått din oppmerksomhet i denne uka. Begrunn hvorfor medieproduktet er typisk for kategorien og drøft sakens påvirkningskraft i konteksten den er presentert i.

En nyhet er en hendelse som vi ikke kjenner til, og som blir fremstilt som om den er ny, eller en kjent hendelse der det har kommet til ny informasjon. Og det bør være noe som er viktig, eller som vi gjerne vil vite. (Schwebs & Østbye, 2013, s. 119).

Fotografi er et visuelt medieprodukt som blir brukt mye på nett over nyhetsartikler. Det ser vi på alle nettsider for informasjon og underholdning, som f.eks. på vg.no, tv2.no og nrk.no. Dette er nok fordi det er en enkel måte å understreke noe som står i artikkelen og for å fange oppmerksomheten til leseren. 

Nyhetsartikkelen jeg har valgt handler om været her i Norge i juletiden. Overskriften lyder; «Ikke en gang værgudene vet hvordan juleværet blir». (Toppe, 2016, 13.12.). Da har forfatteren mest sannsynlig tatt utgangspunkt i bildet øverst i artikkelen som viser et værkart over Europa, som viser et lavtrykk på vei mot Norge. Dette lavtrykket er underlig nok formet som et spørsmålstegn. Dette er blitt fremhevet i bildet med en rød ring, slik at leseren skal kunne se dette med en gang, dermed fanger det større interesse for å klikke seg inn på artikkelen.

Overskriften henger godt sammen med bildet og det hele blir egentlig ganske morsomt, spesielt nå som vi vet at været i det siste har oppført seg litt merkelig. Igjennom artikkelen får forfatteren frem denne forvirringen som værsituasjonen har skapt, samt prognoser for været fremover. Helheten av innholdet i artikkelen vi jeg si fungerer godt til overskriften og bildet.

Jeg tror ikke denne saken har så mye påvirkningskraft annet at den gir oss mer informasjon om hvordan været oppfører seg nå, og prognosene for været fremover i desember og januar. Personen som blir omtalt i saken (Storm-meteorolog Frode Korneliussen) tok en sjanse og hevdet i oktober at vi ville få en hvit jul i år, men bommet totalt. Alle kan gjøre en feil og det er noe en må tåle, spesielt når det kommer til været. Men man blir kanskje litt skuffet over at han tok feil, for hvem ønsker seg vel ikke en hvit jul?


Litteraturliste:

Schwebs, T., Østbye, H. (2013) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 6. utgåve

Toppe, R. (2016, 13.12.). Ikke en gang værgudene vet hvordan juleværet blir. Hentet fra http://www.tv2.no/storm/8796713/


tirsdag 29. november 2016

Oppgave 6 – Allmennkringkasting


Trenger vi allmennkringkastere i Norge i dag?

Allmennkringkastere har som oppgave å spre informasjon og nyheter nasjonalt og i lokalsamfunn, og blir styrt av staten. Allmennkringkasting har vi hatt i Norge siden 1933. Det var NRK (Norsk Rikskringkasting) som fikk ansvaret for å informere om hva som skjedde i verden på daværende tidspunkt. Radio kom til Norge i 1923, men staten tok over denne virksomheten i 1933. En viktig grunn til det var at det skulle bli mulig for hele landet å ta inn riksprogrammer. (Schwebs & Østbye, 2013, s. 50) NRK fikk også ansvaret for oppbyggingen av fjernsynet. Programmet fikk da samme struktur som radioen.

Dagens allmennkringkastere er NRK, TV 2, Radio Norge og P4. NRK er stort sett finansiert på lisensinntekter, mens TV 2 er en kommersiell kanal som finansieres av reklameinntekter. NRK er ledende innen lokale nyheter, og gir informasjon om hva som skjer i de ulike delene av landet. NRK skal i sin helhet understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig. (NRK, 2009).TV 2 er en allmennkringkaster som tilbyr nyheter, aktualitetsprogrammer, sport og underholdning, (TV 2, 2016). Staten prøvde nå i 2016 å inngå en ny avtale med TV 2, for å opprettholde en kommersiell kringkaster i Norge. De vil bl.a. sikre daglige nyhetssendinger. TV 2 har per i dag ikke statsstøtte, men igjennom avtalen med staten er de sikret full distribusjon til hele landet. Ny avtale er foreløpig ikke inngått. (Elnan, Ingebrethsen, & Zakariassen, 2016)

I dagens samfunn trenger vi allmennkringkastere. Vi kan godt si at vi bare kan gå på nett for å finne nyheter, men vi trenger fortsatt noen som kan gå ut å finne nyhetene og plassere dem på nettet. Vi trenger allmennkringkastere som vi kjenner og har tillit til, og som kan sikre at vi får gode nyheter og bred mediedekning. Kringkastingen er like viktig som før, men det beveger seg over på en litt annen plattform. Og det er viktig at allmennkringkasterne klarer å tilpasse seg dette, noe de også gjør. NRK har en bra nettside, hvor vi kan se tv direkte og tidligere sendte program, og samme opplegg finner vi for radioen. TV 2 har også egen nettside for nyheter og egen side for tv programmer (TV 2 SUMO), med både direkte og tidligere sendte programmer.

Uten allmennkringkasterne, som er pålagt å oppdatere oss, får vi ikke den samme kvaliteten på informasjon om hva som skjer. Vi har alle et behov for å vite hva som skjer rundt oss. Det behovet vil ikke bli tilfredsstilt på samme måte hvis vi ikke har seriøse bedrifter som går inn for å gi oss god og sannferdig informasjon, som gjør at vi kan ta del i og engasjere oss mer i samfunnet rundt oss og ellers i verden.



Litteraturliste:

Schwebs, T., Østbye, H. (2013) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 6. utgåve

Elnan, C., Ingebrethsen, C. & Zakariassen, G. (2016, 29. September) Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/kulturministeren-far-kjeft-etter-tv-2-kuttene-1.13155914


TV2. (2016). Wikipedia. Hentet fra:  https://no.wikipedia.org/wiki/TV_2#Profil



tirsdag 15. november 2016

Oppgave 5 – Mobile medier



Hva kjennetegner mobile medier? Drøft mobilitetens muligheter og utfordringer.

Mobilitet er et begrep som handler om å ha trådløs kontakt med andre uavhengig av hvor man er eller om man er i bevegelse. Da snakker vi om medier som f.eks. mobiltelefonen. Mobiltelefoni er ikke noe nytt. Det ble videreutviklet av Bell labs i 1947 og siden den gang har det stadig forandret seg, fra myntautomat på 60-tallet til håndholdte terminaler på 70-tallet. På 80-tallet, hvor en idé innen teleforskning var et personlig nummer som kunne indentifisere seg på ulike telefoner i sin nærhet og så få samtalen rutet dit, ble dette konseptet omgjort til en personlig telefon som vi dag kjenner som mobiltelefonen.

De siste årene har vi blitt kjent med smarttelefonen, spesielt via Iphone som ble introdusert av Steve Jobs i 2007. Denne introduksjonen representerer et vendepunkt i utviklingen. Her ble dataindustrien og teleindustrien satt sammen. Smarttelefonen har gitt oss mange muligheter innenfor en og samme enhet. I tillegg til å ringe og sende meldinger er vi er tilkoblet til internett. Via apper som messenger, facebook, twitter, instagram, snapshat osv. kan vi kommunisere med andre mennesker på ulike måter. Men smarttelefonen kan gjøre så mye mer. Det er nå en enhet for innhenting av informasjon, vi kan skrive ned notater, vi har en digital kalender hvis vi må huske noe, vi kan raskt og enkelt ta bilder og video. Mulighetene er mange. Stort sett det meste vi trenger for å huske noe, få vite nyheter, kunne kommunisere med andre, underholdning og andre hverdagslige ting er samlet på et sted. Mobiltelefonen kan vi, takket være trådløs dekning og internett, ta med oss stort sett hvor som helst. Mobiltelefonen har altså blitt en mulitimediaterminal som har funksjoner ut i fra brukerens behov.


Dette gir også noen utfordringer. Mobiltelefonen, takket være alle dens muligheter, tar stadig vekk mer og mer fokus. Hjemme i sofaen kan alle sitte på hver sin telefon, og selv om man da sitter rett ved siden av hverandre kan det likevel føles som om man er langt fra hverandre. Å være tilstedeværende er viktig når man er sammen med andre mennesker og for opprettholde sosiale bånd. Selv om mobiltelefonen gir oss muligheten til å kommunisere med andre mennesker hele tiden, så er vel de du har rundt deg der og da viktigere å fokusere på? 


Litteraturliste

Hannemyr, G., Liestøl, G., Lüders, M. & Rasmussen, T. (2015) Digitale medier. Teknologi – Anvendelser - Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget


tirsdag 1. november 2016

Oppgave 4 - Sosiale medier



Hva kjennetegner sosiale medier? Diskuter personvern og opphavsrett i sosiale medier.

Sosiale medier gjør det i dag mulig for oss å kommunisere med flere mennesker på en helt annen måte enn før. Vi kan opprettholde våre relasjoner selv om de er milevis unna. Og med bare noen få tastetrykk, så får man kontakt med omverdenen på en annen måte enn man gjør i virkeligheten.

Sosiale medier er et sekkebegrep som omfatter ulike nettverks-tjenester som f.eks. facebook, twitter, youtube, instagram, blogger og wordpress. Disse tjenestene legger til rette for brukerskapt innhold og interaksjon mellom deltakere, hvor innholdet som publiseres er helt eller delvis offentlig tilgjengelig. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 99-100). De fleste bruker sosiale medier som en informasjonskanal og ser heller på hva andre legger ut. Bruken er forskjellig og mengden av innhold man legger ut varierer fra person til person.

Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet, herunder ivaretakelse av enkeltindividets mulighet for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 160). Personvern blir også formulert i menneskerettserklæringen og sier i hovedsak at vi har rett til å selv bestemme hva andre skal vite om oss. Det kan være lurt å ta i bruk personverninnstillinger på de ulike nettverkstjenestene slik at ikke alt vi gjør blir tilgjengelig for alle. Vi har altså til en viss grad mulighet til å begrense hvem som skal vite hva om oss, i hvert fall deltakere seg imellom. 

Sosiale media og personvern er en vrien kombinasjon siden vi deler personlig informasjon med et uoversiktlig publikum. Sosiale media er med på å viske ut grensen mellom det private og det offentlige, og det er vanskelig å tilpasse hvordan vi fremstiller oss selv på nettet. Vi har også lite kontroll over hva andre publiserer om oss, eller republisering av det vi selv har publisert.

Opphavsretten formuleres slik; den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Dette gjelder også digitale åndsverk og digitale medier på lik linje med andre verk og medier. (Hannemyr, Liestøl, Lüders & Rasmussen, s. 168). Alt innhold som vi har laget er vårt eget, selv om det ikke har blitt publisert. Men det er svært vanskelig å kontrollere om andre bruker våre verk uten lov. Hva med bilder vi legger ut på f.eks. instagram og facebook? Vi kan ikke kontrollere om noen kopierer disse og bruker det til noe annet. Selv om det ikke er lov å publisere bilder av andre uten deres samtykke virker det ikke som om det påvirker bildedelingen som skjer i dag. Det er viktig at vi respekterer opphavsretten til andre, og spørre om lov før man bruker noe andre har laget eller om lov til å legge ut bilder av andre. 


Litteraturliste:

Hannemyr, G., Liestøl, G., Lüders, M. & Rasmussen, T. (2015) Digitale medier. Teknologi – Anvendelser - Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget 


tirsdag 4. oktober 2016

Oppgave 2 - Mediesystem



Fjernsynets historie og endring i den digitale utviklingen 

De første prøvebildene til fjernsynet kom på 1920-tallet. Noen år senere kom de første prøvesendingene i USA og England. I 1936 startet de første ordinære sendingene i London, hos BBC.

I Norge kom fjernsynet sent i gang, men utbyggingen skjedde raskt. Her kom de første prøvesendingene først i 1954, noe som var relativt sent i forhold til mange andre land. I 1960 ble fjernsynet erklært offisielt åpnet av HM Kong Olav. Det var NRK som fikk ansvaret for oppbyggingen av fjernsynet. Programmet fikk da samme struktur som radioen. Finansieringsformen fulgte også, nemlig lisensen. Den betaler vi fortsatt på den dag i dag (2016). Sendingene foregikk i sort/hvitt, og i 1972 ble det sendt prøvesendinger med farger. Først i 1975 ble det ordinære TV-sendinger i farger på NRK. Det var lenge bare en kanal, men i 1988 kom både TV3 og TVNorge, og i 1991 kom TV2 – en reklamefinansiert kanal. NRK fikk dermed konkurranse. Siden den gang har det kommet flere kanaler med sine programmer.

Fjernsynet er et to-sanselig medium, som krever både hørsel og syn. Man kunne kanskje tro at det ville stoppe opp kommunikasjonen og andre aktiviteter på grunn av det, men det viser seg at fjernsynet er det mest sosiale mediet hvor man da sitter sammen og ser, snakker og diskuterer om programmene.

Fjernsynet har endret seg de siste årene. I dag har vi mulighet til å se TV når vi vil og hvor vi vil. Det økende tallet på kanaler og programmer er med på å gjøre TV-mediet mer individualisert. Fremover vil betal-tv på nett være mer populært. Eksempler på slike tjenester er Netflix og TV2 Sumo. Dette gir oss som forbrukere et mer tilpasset og individualisert tilbud, hvor vi kan bestemme selv hva vi vil se og når vi vil se det. Mulighetene er mange. Og ikke minst så kan vi unngå reklame.

Med tanke på dagens oppbygging av NRK er det veldig fint å slippe all den reklamen. Denne kanalen er et fristed, med tanke på all reklamen i og etter programmer man ønsker å se. I følge en undersøkelse fra 2003 om TV-lisensen, var det stor støtte hos det norske folket, hvor hele 48 prosent var for en lisensfinansiert allmennkringkaster (dagens ordning), fremfor en reklamefinansiert løsning.

Fjernsynet er på vei inn i riktig retning med tanke på digitaliseringen som verden står overfor. Men det er viktig at vi ikke blir sittende foran en liten skjerm alene i mørket hele tiden (som dagens unge ofte gjør), fremfor å sitte sammen i stua hvor vi kan ha den lange, opphetede diskusjonen med hverandre når vi ser på den ordinære sendingen av «Debatten» på NRK. 


Litteraturliste:
 
Schwebs, T., Østbye, H. (2007) Media i samfunnet, Det norske samlaget, 5. utgåva

Fordal, J. A., (2015, 7. Desember) Hentet fra: https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060 

(Måtte låne en eldre versjon av boka «media i samfunnet», men har etter denne oppgaven 6.utgaven tilgjengelig)